"ROBOTS treng ne draumar"

Reisefeberen stiger igjen, det er håp! Nicaragua blir neste stopp på veien mot økt innsikt i verdensaltet, og veien er fremdeles målet. 

Årets siste nakenbad

Det er nok høst. Kroppen min skjønte det søndag morgen, i nakent møte med 15 grader kaldt skogsvann. Det duskregnet, skogen var stille, vannet tungt og mørkt rundt tærne. Så var hele kroppen kald, spent, hodet klart og våkent, alle muskler i angrepsposisjon. Er man mest levende når det gjør litt vondt?

Borte bra

Når vet man at man er hjemme?

Snart hjem

Er det ikke typisk, at naar man endelig har laert aa spise mango uten aa bli sittende igjen med lange, gule frukttraader mellom tennene (den maa jafses paa tvers), naar man forstaar hvilke avtaler som vil bli holdt, og hvilke man bare kan glemme, naar man vet akkurat hvor paa fortauet man maa sitte i solnedgangen for aa fange den kjoelige, livsviktige solgangsbrisen, og hvilken gateselger som selger de beste tomatene, naar man foeler hvor fort man boer gaa, hvor sakte man maa prate, naar man kan le og naar man heller boer graate, sammen, naar man skal vaere stille, sammen, og naar det er paa tide aa skru opp musikken og finne fram danseskoene - da skal man snart hjem.

Alternativt

Hvis noen lurte...
saa kan man fint bruke shampoo til aa vaske gulv med, hvis man ikke har noe annet,
og bruskorker er et billig alternativ til en baseball.
Man kan ogsaa bruke haandsaape til oppvasken,
daarlig rom som neglelakkfjerner,
og svart melasse er nesten like godt som honning.
Et kraftig regnskyll vasker gatene og skyller vekk soeppel mer effektivt enn noen soeppelbil.
Rustne staaltraadbiter reparerer gamle sandaler like bra som noen skomaker.
En hodepute lagt over hesteryggen fungerer som sal,
sykkeltaxi er jo miljoevennlig, naar bensin mangler,
stearinlys redder kvelden naar stroemmen gaar,
en gammel, sprukken trompet er bedre enn ingen trompet,
kondomer er solide ballonger til barnebursdagen.
Og hvis du ikke finner dansesko er det like morsomt aa danse barbeint.

Spion i byen!

Jeg ble innkalt til immigrasjonsmyndighetene tirsdag formiddag. Det kom en mann i groenn uniform og solbriller forbi doera mi tidlig om morgenen og informerte min husfar om at jeg maatte stille paa hans kontor foer klokken tolv. Ja vel. De ventet paa meg, tre stykker, og fra veggen stirret Fidel og Ché strengt ned paa meg. "Sett deg." Kaldt gufs. Han som snakket satt bak et skranglete skrivebord og saa ikke paa meg, de andre to satt bak meg.


- Jeg hoerer at du stiller mange spoersmaal. Kan du forklare det?

- Jeg er nysgjerrig, vil forstaa, er ikke det lov her?

- Nei, nysgjerrighet og spoersmaal maa du legge igjen i Norge. Turister paa Cuba skal gaa paa stranda og paa bar.

- Hva er det som er saa hemmelig?

- Du skal ikke stille spoersmaal, har jeg sagt. Vi hoerer at du ogsaa har besoekt et par statlige institusjoner?

- Ja, jeg ble invitert.

- Du skulle ikke ha gaatt. Slike steder er ikke for turister. Du vet, vi maa jo vaere forsiktige her, det er spioner fra CIA overalt.

- ??

- Ja, du har vel sett paa nyhetene? At USA planlegger et angrep paa Cuba?

- Dere er ikke litt vel paranoide naa?

- Nei, man kan aldri vaere forsiktig nok. Saah, har du forstaatt hva jeg proever aa si, at du skal slutte aa stille spoersmaal?

- Hva slags sporsmaal?

- Som angaar byen her og turistindustrien.

- Men jeg er jo turist?

- Og turister skal sole seg og danse. Skjoenner du hva jeg sier?

- ...

- Forstaatt?

- Kan jeg ikke snakke med vennene mine, mener du?

- Jo, bare dere snakker om hyggelige ting. Ok?

- ...

- Har jeg gjort meg forstaatt? (Truende.)

- Ja vel, sjef.


Hva skal man si? Noen som har et par moerke solbriller og en hatt aa laane meg?

Lunch med hanefar

Soendag igjen. Ved frokostbordet klokken aatte var det allerede 35 grader i skyggen, og naboen hylte over gjerdet: Vi drar til elva! Og vi gikk sakte, skulle jo bare rekke denne elva, og en lunch litt lenger utpa dagen. Og saa en lang middagslur i skyggen etterpaa. Sekkene var lastet fulle av isvann, ferskt broed, guava, mango og ciruela, smaa, groenne sitrusfrukter som er modne i mai. Elva var grumsete, men aaahh saa kald og deilig, vi kom oss nesten ikke opp til lunch. Den var kokt i ei stor gryte over aapen ild, lille bestemor svettet over ei grov suppe av forskjellige rotfrukter, mais, loek og svinekjoett. Og saa kom underholdninga: To smaa moekkete og barbeinte gutter med cowboyhatt og olabukser paa snei baerende paa hver sin hane, som de kastet fra seg paa den stoevet bakken. Klar, ferdig, gaa, og fjaerene stod til alle kanter, mens guttene saa stolt paa. Ikke godt aa si hvem som var stoltest, hanene eller eierne. Men da den ene av kamphanene laa blodig og pesende under den andre kom bestemor kjeftende og smellende, og kampen var over. For denne gang. Vi var utslitte av varmen, maten, all frukten og stoevet, og sovna i skyggen av ei ku. God soendag!